(Første gang publisert EG 2003)
Vanligvis så bruker en dette utrykket når en ikke ser noe fordi det er så opp i dagen. For enkelte av oss etnedøler så har dette en mer bokstavelig betydning. Daglig går vi «å trør» her i dalen. Vi ser skogen, utsikten og fjelltoppene uten å bry oss så mye om det. Vi er vant til alt sammen. Da er det en liten vekker for oss innfødte, når dere «deltids-etnedøler» kommer å gjør oss oppmerksomme på hvor fint det egentlig er her. For det er faktisk det. Vi har kanskje ikke de ville fjella på Vestlandet eller urskogen i Trysil, ikke har vi noen rekordhøye topper heller. Men vi har mye annet, for eksempel noen utsiktspunkter som er helt utrolige. Det måtte en Øystre Slidring til for å gjøre meg oppmerksom på det.
Selvfølgelig er det mange etnedøler som setter pris på og bruker mulighetene her, men vi har faktisk noe å lære av disse. Det er snakk om å legge litt mer merke til det vi har.
Sjøl hadde jeg en sånn opplevelse i fjor sommer. Jeg er ikke den som labber frivillig rundt i skauen uten å ha noe å gå etter. Grunnen til at jeg tok denne turen var at jeg skulle ta noen bilder, blant annet det som er på forsida i år. Det var i luftlinje ikke stort mer en et steinkast hjemmefra, (iallefall var det ikke mer enn et snaut pistolskudd) Men det var ulendt i terrenget og det tok sin tid . Men det var verdt turen. Jeg så Etnedal fra en vinkel jeg aldri hadde gjort før.
Det var fremdeles mye trær i utsikten, men du verden for en skog det var!
Øyvind Rust
(u)ansvarlig redaktør