Internasjonal mote og sjokoladekake fra Gausdal

 (Først publiserte i EG 2007)

Det er nok mange av Guidens lesere som har kommet kjørende opp fra Bagn og over Tonsåsen på veg til hytta. Det som mange kanskje ikke har fått med seg er at de da passerer en sensasjon – innen mote. Som Guidens utsendte reporter var jeg sjøl litt usikker på hvordan jeg skulle vinkle dette intervjuet. En ting er å presentere bedrifter og koke i hop gamle sagn, men mote – det var bortimot ukjent terreng.

Fenomenet jeg skulle undersøke er Arne & Carlos. For å sette det litt i perspektiv – publikasjonen som hadde vært hos dem før meg var ingen andre enn den amerikanske utgaven av Vouge.

Det viste seg at jeg slett ikke trengte å bekymre meg.

I den nedlagte stasjonsbygningen på Tonsåsen har to jordnære og trivelige karer slått seg ned. Herfra har de to bygget opp det internasjonalt anerkjente merkenavnet ”Arne & Carlos” .

Arne, opprinnelig odelsgutt fra Gausdal traff på Oslo Moteskole svensken Carlos Zachrison.. For 5 år siden fant de Tonsåsen via en bekjent i Etnedal. Og begge falt med en gang for stedet, naturen og omgivelsene.

Allerede med plasseringen av hovedkvarteret la de lista for designarbeidet sitt. Kombinasjonen av ting de fleste ikke ville komme på. Ting som japansk papirbretting, kombinert med femti-talls mote og norske bunadstradisjoner kan en vel trygt si er originale koblinger.

Men designerduoen stopper ikke der. Når Guiden er på besøk er de i full gang med å utvikle en ny kolleksjon. Denne gangen basert bl.a på den metalliske glansen hos enkelte insekter, filmen Doktor Zivago, ispedd litt fra Dolly Parton. Garantert spennende. Sjøl for oss gutta. For en egen herrekolleksjon er under planlegging.

arne-og-carlos-2007
Så langt har mottakelsen i moteverdenen vært en suksess. Plaggene deres er tatt inn i store designerbutikker verden over. Faktisk er varene så ettertraktet at enkelte firma vil ha monopol.

Hvorfor gjør de da dette? Er det noe kunstnerisk budskap som vil fram, våger jeg meg til å spørre – fremdeles litt full av fordommer om hvordan designere er.

Igjen blir jeg overasket. Motivasjonen er rett og slett at de kan drive med noe de synes er artig – og en er sin egen sjef. Men det er på ingen måte noen rolig tilværelse. Over hundre reisedager i året med deltagelse på messer verden over.

Og det er mange ting en må ta hensyn til innen design. Ikke bare skal det se bra ut, det er det minste problemet virker det som. En må også legge til grunn grundige studier av samfunnstrender, politikk og ikke minst klimaendringer.

Andre prosjekter tar også sin tid. Karene er ettertraktede som foredragsholdere, og er også i gang med et bokprosjekt for Husfliden om strikking.

En kan jo spørre seg om de ikke føler litt prestasjonsangst når en ny kolleksjon skal ut. Svaret er like jordnært som før. Det har de ikke tid til å tenke på.

Jeg greier heller ikke å la være å spørre om motebransjen ligner det en ser på film, men nesten allmektige moteguruer som knekker nye talenter med en foraktelig kast med hodet. Slik vi har sett i f.eks filmen ”The Devil wears Prada” Arne flirer lunt og forteller at det er mye verre i virkeligheten.

For det er en knallhard bransje, hvor bare de beste overlever. Men det er liten tvil om at det er blant disse Arne & Carlos hører hjemme.

Guidens utsendte takker for kaffe og sjokoladekake fra Arnes mor og ruller ned fra Tonsåsen, litt mer kunnskapsrik om mote, og langt mindre fordomsfull om designere.

Tekst: Øyvind Rust

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*