(Første gang publisert i EG 2007)
Tømmerfløting i Etna og sideelvene inneholder mange historier. Dammen på Etnesenn spilte en viktig rolle under fløtingen i Etnedal.
Etnesenndammen ble muret av Peder Pederson Mørke tidlig på 1880-tallet.
Etnedal Fløterlag med Alf Grønbrekk i spissen har lenge jobbet med å sette i stand igjen de gamle bruene over dammen. Den øverste brua er ferdig restaurert og etter planen skal den midterste brua stå ferdig i løpet av sommeren. En egen bokkomité er også i sving for å skrive historien om
tømmerfløtingen i Etna.
Etnesenndammen var i bruk fra 1882 til 1968
Fløtingen, eller «brøttningen» Etna var delt inn i åtte så kalte roder. Den første lå ved Høgefoss.
Dammanlegget regulerte vanntilførselen for fløterne nedover i rodene.
De øverste hadde mange kritiske punkt, slik at arbeidet ikke alltid var like enkelt for mannskapet. Blant annet hendte det at tømmeret ble sittende fast midt ute i elva. Da måtte fløterne gå armgang i vaiere over elva for å komme ut til tømmeret og få løsnet det. Alt dette mens elva gikk stri og stor en meter under dem.
I 1949 var elva stor da de slapp tømmeret ut fra Høgefoss, men i løpet av neste natt sank vannstanden på grunn av sterk kulde. Dette førte til at tømmeret lå fastfrosset i store hauger på land morgenen etter.
Et besøk på Etnesenndammen er vel anvendt tid både for å høre elva og historiens sus.
Tekst og foto: Stig Solbrekken