(Første gang publisert EG 2005)
Det har gjort en del forsøk på å definere hva som er typisk for Etnedal. Noen gode forslag har kommet fram. Flott natur, Lundebrua, dugnadsånd og andre ting. Men slik jeg ser det så er det ikke dette noe som er helt unikt. Mot Prekestolen, den nye Svinesundbrua og Frelsesarmen blir liksom det vi har å bidra med i minste laget.
Men jeg har filosofert litt over noe som kanskje er litt mer særegent og spesielt ved denne lille ”avkroken” vår. Det er måten etnedøler omgås med hverandre. Det er et fenomen som kalles å ”skøy” noen. For de som ikke er helt inneforstått med hva dette er skal jeg kort forklare. Det er rett og slett å ha det litt moro på andres bekostning da helst ansikt til ansikt. Dette er noe som mange har som sport. En kompis av meg har nesten gjort det til en kunstart å nådeløst omtale andres fadeser med et bredt flir.
Mest underholdende blir det for alle hvis to som er jamngode i øvelsen møtes.
Så kan en selvfølgelig spørre er dette noe positivt? Skal det være et særtrekk som vi kan dra fram ved festlige høve, så bør det være noe fordelaktig.
Klart det kan være ubehagelig om du har dratt av veien med bil, og uskadd med noe slukøra, kommer luskende inn på butikken. og der står jo så klart en av dalens skøyere og holder på med sitt ukentlige stand up komiker show..
– Jasså, jeg hører du har lagt inn anbud på snøbrøyting. Du skulle visst bruke bilen din som plog, ja, jeg så du hadde testa det borti her. Dette blir svært ser du
Dette blir møtt med tilfredse latterkuler fra publikum.
Det samme publikummet vil, inklusiv skøyeren, selvfølgelig senere spørre om det gikk bra med bilen og interessert høre på at du forteller om hendelsen. Det er ikke så langt fra å bry seg med til å bry seg om her i Etnedal.
Det er heller ikke noe nytt fenomen. Prater en med eldre folk i dalen så ble det sagt og ikke minst gjort mye rart før også. Folk kunne risikere å komme hjem til gården i stupmørke på ski, og oppleve at noen hadde laga til alle tiders spretthopp midt i løypa. Enkelte ble narra til å tro at naboen fora grisen sin med smør. En annen kar hadde fått flotte finsko, som desverre var litt for store, noe en kamerat fiksa med å hogga av skotuppene med øks. Det virker som om humoren var litt mer fysisk før i tiden.
For å prøve å dra en konklusjon på dette så vil jeg vel si at dette er en tradisjon som vi bør ta vare på. Kanskje vi skulle vidreutvikle det å dra det mer inn i for eksempel loklapolitikken. Her blir det stadig etterlys mer liv og engasjement.
Det kunne jo være en ide å arrangere en duell mellom ordførerkandidatene den som var flinkest til å skøy de andre ble ordfører.
Det er jo sånn det fungerer på riksplan kan en få følelsen av.
Nå er det sikkert noen som synes jeg har beveget meg langt ut på viddene, havna bak mål og forsvunnet ut i skodda.
Ja, mulig det, men det er jo ikke sikkert jeg mener alt jeg sier. Kanskje du akkurat er blitt….skøyd?
Øyvind Rust
(u)ansvarlig redaktør