(Første gang publisert i EG 2007)
I Etnedal er ennå historien om mannen som ble kalt «Bua – Erik levende.
Dette var en kar som skulle ha en tragisk bakgrunn.
Ingen visste hans fulle navn, men det ble sagt han var i fra en stor gard i Østerdalen. Han skulle ha forelsket seg i ei jente som far hans ikke synes var bra nok som svigerdatter på garden.
Erik og jenta bestemte seg for å rømme da de oppdager at jenta er med barn. Men tragisk nok så blir barnet for tidlig født og er dødt. Redde for å bli beskyldt for å ha drept barnet skilles de to unge og Erik havner i fjellet i Etnedal rundt Leningen – traktene.
Her bygger han den nå restaurerte steinbua. Han lever der som eneboer av jakt og fangst og har svært liten kontakt med omverdenen.
Det harde livet og tunge tanker gjør ham tidlig gamel og sjuk. Han dør etter et kort sjukeleie hos en av sine få venner – Støla Lars.
Om lag et års tid etter begravelsen kommer det ei kvinne til bygda og spør etter Bua Erik. Det er hans kjære som har sporet ham opp. Hun er også sjuk og ønsker kun å få hvile ved Erik’s side. Dette ordner noen av Erik’s venner og slik slutter den gamle historien.
Etnedal historielag har som nevnt satt i stand den svært spartanske bua ved Leningen. De har også gitt ut et minneskrift i forbindelse med restaureringen. Denne artikkelen er bygd på dette skriftet.
Tegning: Margit Espeset