Lokalhistorisk fører
av
Harald Hvattum
Velkommen til Etnedal. Vi skal nå ta dere med på en lokalhistorisk kjøretur gjennom bygda vår. Turen starter helt sør i dalen ved Høljarast, og slutter ikke før vi er helt nord i bygda. Det meste av det vi forteller her, er tatt ut av bygdebokserien «Gard og bygd i Etnedal», bind A – C. Ved hjelp av stikkordregisteret i bind C, finner du mer om de enkelte plassene. Vi lover litt av hvert til den som vil slå følge.
Rute 1:
(12 km) Høljarast – Blåflat
Høljarast kommer av et gammelnorsk ord som betyr hvileplass.
Vi svinger inn i Etnedalen rett sør for Høljarastbrue. Brua som er her nå, ble satt opp i 1989, men vi vet om en del eldre bruer. Ei fra 1858 er den første.
I 1938 ble den erstattet av ei ny.
I april 1940 var det harde kamper i området. Brua ble da skutt i stykker av norske styrker for å hindre tysk
frammarsj. Etter ei midlertidig trebru ble det laget ny permanent bru igjen i 1942. Den var altså i bruk til i 1989.
Etna er elva som Høljarastbrue
går over. Den følger riksveg 251 i over 2 mil nordover. Elva er nok den siste tida mest kjent for utbyggingsplanene i 1970/80 – åra. I 1988 ga Etnedal Historielag og Etnedal Naturvernlag ut ei bok om denne elva.
Riksvegen vi kjører på nå, har også si historie. Dette er nemlig leia til en
viktig forbindelses- veg mellom
Østlandet og Vestlandet.
Den Bergenske Kongeveg var navnet på denne forbindelsesvegen. Vegen fulgte Etna fram til Blåflat, der den svingte av og fortsatte over Tonsåsen til Aurdal.
Denne vegen ble bygd i 1790 -åra, og var hovedveg fram til først i 1860 -åra. Da ble den erstattet av den nåværende traséen over Tonsåsen.
(0,6 km) Engitn
heter området vi nå ser på venstre side. Dette er et dialektuttrykk for engene. Etter elvereguleringer 1950-og 60
– åra har dette blitt det beste jordbruksområdet i Etnedal.
(2,5 km) Etnedal Sag
har vært i drift med forskjellige eiere siden 1937. Rundt saga utviklet det seg etter hvert et lite senter. I 1938 ble det åpnet butikk.
Høljarast idrettslag, stiftet 1947, kjøpte i 1948 tomt i nærheten, og bygde opp idrettsplassen Mosletta. I 1959/60 ble forsamlingshuset Sør – Etnedal Bedehus bygd. Her ligger nå Etna Familiecamping og hytter (startet 1994) og badeplass. Adkomst til begge stedene fra Rv.33 nord for Høljarast.
I 1973 ble det første byggefeltet i Etnedal, Moajordet, utlagt på nedsiden av saga. – Fra 1985 har det vært to forsamlingshus i området.Høljarast IL hadde dette året ferdig et større klubbhus.
Vender vi blikket mot vestbredden av Etna, ser vi et norsk flagg malt oppe i bergveggen. Det ble første gang malt i 1897.
(7,4 km) Lundebrue
som vi nå kjører over, er bygd i åra 1827-29.Det var Christoffer Berg fra Land som var byggmester.
Det var litt av ei bru de bygde i 1820 – åra.Da brua var ferdig, ble det opplyst at den var 139 alen lang og 11 alen bred. (En alen er omtrent 63 cm).Under krigshandlingene i april 1940 prøvde norske styrker å sprenge brua. Det ble bare små skader, heldigvis må vi vel si i ettertid. I 1989 ble brua godkjent som motiv for kommunevåpnet for Etnedal. Rasteplass med bl.a Bustenskjold- figurer nedenfor brua. Rett sør for brua ligger Lunde, som er en av de største gardene i kommunen. Ved Lundebrue tar en av mot skytterbanen til Etnedal skytterlag. Banen ble tatt i bruk midt i 1980 – åra. Skytterlaget er stiftet i 1887.
(10,5 km) Hovdesvee
heter garden som ligger på høyre side.
I dag er det rett, fin veg forbi husene, men før vegomleggingen rundt 1980 måtte de veifarende kjøre de beryktede «Hovdesvebakkatn» her. Den gamle vegen gikk bakke opp og bakke ned, og hver bakke hadde sitt eget navn. Dette er det fortalt mer om s.194 i bind A av bygdeboka.
Ved Hansespranget, like sør for Hovdesvee, ble det i 1982 funnet noen tegninger i berget. Arkeologene tror at tegningene er fra tida etter reformasjonen.
(10,9 km) Etna mølle
er navnet på mølla vi ser til høyre. Den var, da den ble lagt ned midt i 1980 – åra, den siste mølla i Etna. Det har vært mølledrift på stedet siden 1756. Den nåværende mølla ble tatt i bruk i 1917.
(11,5 km) KIeivgardsvegen
som tar av her, går innover Kleivgards- bygden. Dette var opprinnelig to garder med en del husmannsplasser. Etter hvert ble plassene selveierbruk. Vegen går over Kleivgardsbrua. Nord for brua er Møllersveføssen.
(12 km) Blåflat
er dialektforma på bygdesenteret i Etnedal. I dag er forma Bruflat iferd med å ta over. Blåflat var opprinnelig en gard. En gang i mellomalderen ble det bygd en kirke på ei tomt under denne garden. Med Den Bergenske Kongeveg i 1790 – åra, økte trafikken rundt kirka.
I 1813 ble en del av Blåflat skylddelt unna. Her ble det startet skysstasjon.
I 1830 – åra ble det også startet butikk. Etterhvert som det ble trafikk her, slo også håndverkere seg ned rundt kirka.
I 1862 var en kommet så langt at det første skolehuset i bygda ble bygd på Blåflat. Posthus ble startet i 1877, og telefonsentral i 1890 åra.
I 1903 ble så presteboligen bygd. Tallet på butikker økte også etter hvert rundt kirka. I 1958 ble det nye kommunehuset for bygda tatt i bruk på Blåflat. Året etter ble det bygd gamlehjem ovenfor kirka.
Hva kan du se på Blåflat i dag? (De enkelte stedene er kartfestet med de samme numrene som her, på midtsidene i Guiden).
1. Badeplass
2.Bruflat Badstue: Åpen hver lørdag i vinterhalvåret.
3. Skogtun: Det gamle skolehuset på Blåflat. Bygd i 1899. Kjøpt av kretsen i 1965 og restaurert til forsamlingslokale.
4. Blåflatbrue: Bygd samme året som Lundebrue (1829). Under en utvidelse av vegen i 1970 ble sidevangene tatt av, og ei plate støpt oppå den gamle brua.
5.Etnedal Trafikksenter: Bygd som smie midt i 1950 – åra, erstattet da ei eldre smie på Blåflat. I dag bensinstasjon.
6. COOP Marked Etnedal: Bygd i 1947, eneste samvirkelag som er igjen i Etnedal. Trøllbue: Gavebutikk i samme bygg siden 1998. Etnedal Ungdom & Fritidsklubb i kjelleretasjen, åpnet 1998. Ungdomsklubb hver torsdag i skoleåret.
7. Kommunalt næringsbygg: Ferdig 2002. Haugen Tre AS flyttet hit 2002. Kontor og kurslokaler for utleie i andre etasje.
8. Etnedal Bilverksted: Bygd 1985.
9. Industribygget: Bygd av Etnedal kommune i 1986 til bedrifter som vil etablere seg i Etnedal. NorScreen AS og brannstasjon
10. Hårhjørnet og Etnedal Fot – og Soneterapi. Huset bygd først i 1960 – åra. I mange år brukt til kolonialforretning.
11.Gardsanlegget på Blåflat: Bygd opp i første halvdelen av 1800 – tallet, var det første handelssenteret på Blåflat, med skyss – stasjon, butikk og posthus. Butikkdrift fram til 1951. Posthus fram til 1972. – I dag privatbolig. I april 1940 var det harde kamper i området rundt garden.
12. Bruflat kirke: Satt opp på den nåværende kirketomta i 1774. Bruflat har i alle fall vært eget sogn siden senmiddelalderen, men det er usikkert hvor kirka lå tidligere. Åpen for omvisning om sommeren.
Byggmester kan ha vært Svein Tråset.
Ei kirkeklokke er trolig fra 1200 tallet. Altertavle fra 1789, trolig skåret av Syver Engebretson Åberg (Kviten). Malerier av etnedalsmalerne Sima Haug og Tidemann Øygarden.
13. Minnesteiner:
På kirkevangen: Minnestein over etnedøler som deltok i krigen mot Sverige 1807 – 1814, hugget av Svein Hegge, Øystre Slidre, og avduket 17. mai 1914. En annen minnestein for samme hendinga står ved Nord – Etnedal kirke.
Inne på kirkegarden: Soldatgrav fra krigshandlingene i april 1940. Johan A. Berge, Oppstryn, som falt ved Høljarast, ligger begravd her. Bautaen på grava til Berge ble avduket i 1941.
14. Bruflat menighetshus (Betel):
Innvigd 8.10.1960, tilhører Det Norske Misjonsselskap, Norsk Luthersk Misjonssamband og Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap. Flyttet, og innvigd på ny 13. august 1992.
15. Alders – og sjukehjem: Ferdig i 1992. Tilknyttet gamlebygget som nå er bo – og servicesenter for eldre. Ovenfor Etnedalsheimen ligger 16 aldersboliger, som Etnedal helselag bygde i åra 1975 – 1983. (24)
16. Graner pensjonat: Startet 1952. Blir nå brukt som bolig.
17. Etnedal kommune:
Kommunehus/administrasjonshus bygd 1958. Helse – og sosialsenter med Bruflat kafé bygd 1968. Bygging av 15 omsorgsboliger startet i år 2000. Beliggende sør for Helse og sosial-senteret.
Etnedal har vært egen kommune siden 1894. Fra 1904 til 1958 lå kommune- huset på Robø1e, omtrent 3 kilometer lengre nord.
Statue av Etnedalsforfatteren
Sigurd Lybeck, (1895 -1975) sammen med to av hans figurer, Jens von Bustenskjold og Plasbakkallen.
18. Etnedal Sparebank: Eget bygg fra 1972. Før den tid hadde banken først kontor på Robøle, siden i kommune-huset på Blåflat. Banken leier ut lokaler til bl. a. Etnedal Trygdekontor og Etnedal Regnskapskontor.
19. Syver Øverli AS Matkroken: Dagligvareforretning startet som leiehakkeri og pølsemakeri i 1947. Utvidet flere ganger. Radio – og TV – verksted fra 1973.
20. Anne Berit’s Søm og Vevstogo
21. Industribygg på Kallehaugen.
Ferdig 1992. Nå i privat eie.
22. Fagernes Kjøtt. Flyttet hit 1998. Pølsemakeri/spekematproduksjon m/ utsalg.
23. Kommunale utleieboliger: Fra 1990.
24. Kommunale omsorgsboliger: Fra 2001.
25. Etnedal Taxi
26. VOKKS
27. VVS – Service – fra 2004
Rute 2:
Blåflat – Fjellsbygde – Tonsåsen
– Blåflat (12 km)
Det går to veger sørvestover fra
Blåflat. Den ene går til Fjellsbygde, den andre til Tonsåsen.
Fjellsbygdvegen
bygd i 1897 – 99, går gjennom Fjellsbygde, med trolig bosetning fra
5 – 600 e. Kr. Ved det nedlagte Breie kraftverk kan en finne traseén til Den Bergenske Kongeveg, som går herifra over til Tonsgrenden i Nord – Aurdal. Kommet gjennom Fjellsbygde, svinger vi litt sørover igjen mot Tonsåsen Opptreningssenter.
(8 km) Tonsåsen
ble turistsenter da Den Bergenske Kongeveg ble lagt om i 1860 – åra. Langs den nye vegen bygde etnedølen Svein Berg en skyss – stasjon i 1860 – åra, omgjort til sanatorium i 1870 – åra. Det ble overtatt av oslomannen A. H. Siewers i 1881, som bygde det ut til et landskjent sanatorium med en rekke hus.
Det ble fort et oppsving rundt sanatoriet. Skyss – stasjon i Sveen fra 1870 – åra. Butikk fra ca. 1900. Sportshotellet (senere omdøpt til Nystølen) bygd 1902, brant 1929, gjenreist 1936.
Tonsåsen jernbanestasjon, eneste stasjon i Etnedal, åpnet 1902, nedlagt 1988.
Sanatoriet ble herjet av storbrann i 1926. I de to husene som var igjen, ble det da startet barnesanatorium. Disse husene brant under krigshandlingene i 1940, ett av dem ble bygd om igjen. I dag blir husene på sanatorietomta drevet som rekreasjonshjem, under navnet Tonsåsen Opptreningssenter.
Den Bergenske Kongeveg er nå ryddet og fungerer som tursti med informasjonstavler og rasteplasser. Bauta over 5 soldater som falt i krigen på Tonsåsen i 1940, ble avduket 30. august 1992.
Bergselvsvegen
eller Venstrevegen som den kalles på folkemunne, er vegen vi bruker nedover til Blåflat. Den ble åpnet i1959.
Rute 3:
Høljarast – Tonsåsen Rv. 33 (13 km)
(0,5 km) Minnekors over falt soldat
(2 km) Stein i veikanten (på høyre side)
med innhogd årstall 1861. Dette er antagelig da veien ble bygd.
(2,5 km) Utsikt til bergflagget . Stedet du står på heter Molde og er gammelt handelsted.
(2,7 km) Flaggfjell kro og bensinstasjon.
På dette stedet som heter Trondhjem var det i tidligere tider skysstasjon og senere også telefonsentral. Det røde huset på den andre siden av veien som står i dag også, var det farveri og senere bakeri.
(3,2 km) Plassasvingen eller Pæresvingen er det parkerings-muligheter. Her krysser turstien veien og den gamle telefontraseén som er bevart med sin egenart. Det er nemelig murt steinrøyser i firkant for at telefonstolpene skal stå oppå svaberget.
(10 km) Sveen Skysstasjon var her, den er revet nå, men det er flott utsikt over Etnedal. Ca. 150 m på skrå oppover herifra er det reist et minnekors over soldat som falt akkurat her. På strekningen fram til Tonsåsen (veikrysset) falt 2 andre.
(Sveen skysstasjon m. m. er nevnt under rute 2)
(13 km) Tonsåsen Opptreningssenter Her tar det av vei til Bagn og Bruflat. Det er reist bauta her til minne om de som falt i 1940 på strekningen Høljarast – Tonsåsen. Bautaen ble avduket i 1992. Etnedal historielag har laget et eget hefte om de 5 soldatene og bautaen.
Rute 4:
Blåflat – Flatigarden (9,5km)
Avstikkere til Byfelibygde, Espelibygde/ Ølslykkja og Svilosen
(1 km) Bruberget
Rester i bergveggen etter en gammel vegstrekning gjennom Etnedal. Den gamle vegstubben ble ryddet på nytt i 1993. Den nye Blåflatbrue over Etna ble bygd i 1948. Like nord for brua er avkjøringa til det største byggefeltet i Etnedal, Haugalifeltet.
(2,5 km) Byfelikrysset
Her tar vegen av til Byfelibygde. Den nåværende vegen er bygd midt i 1960 – åra. Etter omtrent 5 kilometer bratt stigning kommer en inn i Byfelibygden, som er ei jordbruksgrend med bosetning fra høgmiddelalderen. Grendehus fra 1987. Fint turterreng innover mot Byfelifjellet. Nybrue rasteplass ligger her.
Rett nord for Byfelikrysset lå det gamle herredshuset på venstre side av vegen.
(3 km) Urbergsbrue
på venstre side, fører oss over Etna til Espelibygde. Vegen går tvers gjennom bygda og kommer igjen ved Etnedal Sentralskole.
Espelibygde er ei jordbruksgrend med bosettning fra vikingtida. Nørst i Espelibygde starter vegen innover mot Ølslykkja. Ølslykkja er ei gammel setergrend for Fjells – og Espeligardene med ordinær drift på setrene fram til 1950 – åra. Fra 1970 – åra har det vært stor hyttebygging. Fint skiløypenett mot Os og Danebu. Sommerstid – bomveg til Danebu og Nord -Aurdal.
Nåværende bru bygd i 1992.
(3 km) Urbergsbakken
ser vi nå på høyre side av vegen.
Bygd i 1920 – åra. Omgjort til 70
– metersbakke i 1986. Nåværende eier, Etnedal Skilag, stiftet 1898.
Ski -idretten ble introdusert som konkurranseidrett i bygda i 1880 -åra.
Etnedal har hatt flere gode skiløpere: Østen Midthus (Holmenkollvinner kombinert 1907) og Einar Skåren (2. plass 15 km i Holmenkollen 1959) er de mest kjente. Bakken har flombelysning og har vært arena for flere store renn, bl. a. Norgesmesterskap for veteraner.
(4 km) Etnedal Bilruter Administrasjonsbygg bygd 1975/76. – Den første rutebilen i Etnedal ble satt inn i trafikk i 1918. I 1950 slo et kommunalt bilselskap og 3 private rutebileiere seg sammen til Etnedal Bilruter A/S. Ved rutebilstasjonen er den nørdste innkjøringa til Espelibygde. Her er også innkjøring til sentralskolen, samfunnshuset og idrettsplassen.
(4 km) Etnedal sentralskole
Tatt i bruk høsten 1965. Tegnet av arkitekt Magnus Nilsen, Oslo. Skolen var resultatet av ei skolesentralisering i 1960 – åra. Bygda hadde da 11 skolekretser. Etter sentraliseringa ble det bare igjen to. Den andre var Bergsbakken krets i Nord – Etnedal.
Fra 1968 har Etnedal hatt Ungdomsskole.
(4 km) Etnedal samfunnshus
ble bygd i forbindelse med sentralskolen, ferdig til bruk i 1967.
(4 km) Etnedal idrettsplass og skileikanlegg ligger rett bak sentralskolen. Dette er anlegget til Etnedal idrettslag. EIL ble stiftet i 1929 under navnet Lynørn idrettsforening.
(5 km) Svilosvegen
tar av like nordafor skolen. Den er 12,2 kilometer fram til endepunktet ved Listølen. Vegen ble påbegynt som kjerreveg til Kompen rundt 1920.
Så gikk arbeidet i etapper, slik at det var ferdig bilveg til Listølen i 1941. I 1983/84 ble den nederste delen av vegen lagt om.
Etter de første bratte bakkene fra rv. 251, kommer en til Øverlisbygde, ei tidligere husmannsgrend.
Turen går videre oppover forbi vatnene Garin og Svilin, før en kommer til Svilosen og Listølen. Gardene rundt Garin og Svillin er gamle setre som ble fast bosatt tidlig på 1900 – tallet. Bomveg til Graneisbygda.
(5 km) Fagerlund
har hatt butikkdrift fra århundreskiftet. Dagligvare og bensinstasjon i dag. Klesboden (fra 2003) og Kjellerboden (fra 1997) i samme lokale.
(6 km) Strand
Butikkdrift fra ca. 1920.
Byggevare, jernvar, trelast og maling i dag. (Maxbo Etnedal).
(6 km) Lisbrue rasteplass
Brumoen industriområde. Laftehall bygd 1996 -97. Miljøstasjon.
(8,5 km) Sandvik
Gammelt handelsted. Nedlagt 1997 Dette var en av de siste butikkene i sitt slag i Valdres.
(9,5 km) Flatigarden og Flatigardskrysset
er omtrent midt i Etnedal. Garden ligger ved krysset. Et gammelt våningshus og ei innsetningsbu herfra er flyttet til Valdres Folkemuseum. Ved Flatigardskrysset ligger også Bjørktun forsamlingshus. Det er det gamle skolehuset i Flatigarden skolekrets. Huset er bygd i 1897.
I Flatigardskrysset deler vegen seg i et østre og et vestre dalføre Det østre dalføret går mot Torpa og Gausdal, (se rute 4 – 7), det vestre dalføret går over til Nord – Aurdal (se rute 8-9).
Vi starter i det østre dalføret.
Rute 5:
Flatigarden – Rust (4,2 km)
Gamle husmannsplasser
Flatigarden hadde gjennom store deler av 1800 – tallet ti husmannsplasser samtidig. De fleste lå i bakkene fra Flatigarden oppover mot Rust. I dag ligger de her som egne gardsbruk.
1(2 km) Juvføssen
Elva Åfeta kaster seg her utfor stupet, og lager den fine Juvføssen.
(4,2 km) Rust
er opprinnelig gardsnavn, men har etterhvert blitt tatt i bruk om et større område rundt butikkene. Dette var gammelt handelssted for Graneisbygde, Bakkebygde, Smiugardsbygde, Hestkinnbygde og Rust.
Det har opp gjennom tida vært tilsammen fem forskjellige butikker i Rust. Brevhus 1901 – 11. Posthus 1947-1997.
Telefonsentral 1919 – 74.
Bedehus 1909 – 83. (Revet).
Rute 6:
Rust – Bakkebygde
(9km)
(2 km) Graneisbygde
Jordbruksgrend med bosetting fra folkevandringstid eller merovingertid. Leirduebane og lysløype. Gardsis
Gammel danseplass ved Bruo (Bruitn) tatt i bruk igjen i nyere tid. Nemninga «Bruiten» kommer av tre bruer som lå her i nærheten av hverandre. – Åfetstølbruitn rasteplass. Bomveg til Elveseter og Svilosen.
(8 km) Bakkebygde
Opprinnelig setergrend for
Graneisbygde. Setrene ble fast bosatt som gardsbruk først på 1900 – tallet.
Stor turistutbygging: Gamlelstølen Turistsenter fra 1940 – årene, Bakko Besøksgård (2001). Drevet sammen med Gamlestølen. Glenna
Høyfjellssenter (1980). Jomfruslettheisen. Flott skiløypenett. Turstier mot Spåtind, 1414 m.o.h. Bomveg over til Hugulia i Torpa og mot Lillehammer.
Leirskole: Fjellsyn (1964), nå bolighus. Fjellvang (1967). Leirskole / utleie.
Rasteplass ved Gammelstøltjednet.
Fjellsetre, tradisjonell seterdrift.
Rute 7:
Rust – Leningatn
(Leningen) (18,6 km)
(4,9 km) Smiugardskrysset
Her deler vegen seg. Vegen rett fram går mot Smiugardsbygde, se rute 7, vegen mot høyre går mot Leningatn og Gausdal.
(6,9 km) Frugusetlie
Bratte bakker går forbi setra Fruguset. På Fruguset ble det midt på 1800 – tallet avlet fram en traver, Solbrekkrauen, som er viden kjent.
Han havnet til slutt i Frankrike.
(8,9 km) Elvesetre
Seterhusa er på høyre side, parkeringsplass på venstre side.
Utgangspunkt for et større skiløypenett. Like ovenfor Elvesetre krysser elva Åfeta vegen. Åfeta med dativforma «i Åfetun» betyr elva ved feten, altså ved ei åpen slette. Bomveg til Bruitn. (Rute 6)
(12,4 km) Hafsenn
1007 m. o. h. er en stor innsjø.
(16,3 km) Røde Kors hytta
Vakthytte for Etnedal Røde Kors siden 1978. Huset har tidligere vært skolehus på Blåflat (1862 -1899) og herredshus for Etnedal (på Robøle 1904-1958).
(18,6 km) Leningatn
er et gammelt seterområde, solgt til Bruflat kirkesogn i 1849. Selet på setra er restaurert, og brukes til ulike sammenkomster.
Siste bjørnen i Etnedal ble skutt i området i 1895 eller 1896. Turisme fra sist i 1940 – åra. Leningen Fjellstue 1947.
Leningen hyttesenter startet 1973. Hyttefelt fra 1970 – åra. Fint skiløypenett.
Steinbu etter Bua -Erik, (restaurert av Etnedal Historielag i 1992) eneboer som bodde her i mange år, se bl. a. Etnedal Bygdebok bind B. s. 17. Nemninga Leningen har kommet inn med turismen. Årlig hesteslipp.
Rute 8:
Smiugardskrysset –
Lundmovegen (5,2 km)
med avstikker til Nord -Etnedal
(0,5 km) Smiugardsbygde Jordbruksgrend, opprinnelig husmannsplasser under Hiei, Ton og øvre Solbrekka i Nord -Etnedal. Fast bosettning fra 17/1800 – tallet.
Etnedal Landhandel fra 1986.
Brusveen skole, bygd 1910, grendehus i dag.
(0,5 km) Treholt
Her deler vegen seg. Hovedvegen svinger av mot Lundmokrysset. Vegen rett fram går videre gjennom Smiugardsbygde til Steinsetbygde.
Vegen mot Steinsetbygde
Bomveg. Den går gjennom øvre delen av Smiugardsbygde.
(2 km) Kryss Stuvelivegen.
Stuvelivegen som tar av her, går gjennom seterområder inn til Stuvelisetrene. Lengde ca. 8 km.
(3 km) Smiugarden.
Garden som har gitt bygda navn. Ryddet tidlig på 1700 – tallet. Stor byggeaktivitet først på 1800 – tallet.
Det var på det meste 12 hus samtidig på garden. I 1908 testamenterte eieren, Erik Kjørstad, garden til Nord – Etnedal sogn. Den kom i privat eie igjen fra 1989.
(4,5 km) Nyset.
Opprinnelig setergrend for en del garder i Nord – Etnedal, idag er det også noen utenbygds eiere.
(5,5 km) Etnesenndammen.
Her finnes delvis restaurerte rester etter damanlegg ved Etnesenn, murt av Peder Pederson Mørke først i 1880 -åra.
Dammen hadde 16 luker, og regulerte sammen med Rotvølldammen (fra 1847) vatnet under tømmerfløtingen (brøtningen) i Etna. Etna har i alle fall hatt tømmerfløting fra slutten av 1600
– tallet.
Fellesfløting fra 1848, slutt i 1968. Mer stoff om dette i Etnaboka.
Lundmovegen
Ble åpnet fra Smiugardsbygde til Lundmoen midt i 1950 – åra.
(1,2 km) Brendabrue ble bygd første gang i 1905. Den nåværende brua er fra 1961.
Rute 9:
Flatigarden – Lundmokrysset (7,5 km)
Hele turen går langs Etna. Det er ei rekke navn etter elva som forteller oss om tømmerfløtingen i Etna. Se detaljer i Etnaboka.
(2,5 km) Vriospa rasteplass
(7 km) Hølabrue
eller Føssheimbrue som den også blir kalt, er delet mellom Bruflat -og Nord – Etnedal kirkesogn.
Rute10:
Lundmokrysset – Skrindefeten
(12,5 km)
(2 km) Hiei
Garder som ligger inntil vegen. Navnet kommer av det gammelnorske ordet hid, som betyr dyrehi, pluss heim.
(2,6 km) Ton
Er to garder en ser oppi hellinga på høyre side. Navnet kommer av det gammelnorske ordet to som betyr ei grasslette.
(3,2 km) Nord – Etnedal kirke
Innvigd 19. september 1866. Eget kirkesogn fra 1864. Arkitekt:
Jacob Wilhelm Nordan.
Det ble fort et lite sentrum rundt kirka.
Kirkestue med butikk, ble revet 1932. Ny butikk i Dokken fra 1922, nedlagt 1979, erstattet av ny butikk, Møller Landhandel, litt lengre nord i 1979. Nå nedlagt.
To minnesteiner: Etnedøler som deltok i krigen mot Sverige 1807 – 14, oppsatt ved kommunehuset på Robøle, avduket 17. mai 1914. Den ble flyttet til Nord – Etnedal kirke i 1976.
Den andre steinen er minnestein for Nils L. Bergsbakken (1906-44). Steinen ble avduket 29.8 – 1982. Nils L. Bergsbakken var fra Bergsbakko i Nord- Etnedal og utvandret til Canada i 1926. Falt i Frankrike i krigstjeneste for Canada 12. august 1944. Minnesmerket er en naturstein med et bronserelieff av Olav Hanselien. Sokkelen og innskrifta i steinen er laga av Ole A. Strande og Trygve Storsveen.
(5,3 km) Oset
ligger i sørenden av Steinsetfjorden, eller Dalsfjorden som den het fra gammelt. Gammelt handels – og sagbrukssted.
(5,3 km) Oset idrettsplass
er banen til Dalsfjord idrettslag, stiftet 1951.Banen er opparbeidet i 1950 -åra. Grasbane fra 1978, klubbhus fra 1983.
(5,3 km) Oset Hytteutleige
ble startet 1954 og har i dag teltplass og utleiehytter.
(7,5 km) Steinsetgardene
oppe i lia har gitt navn til bygdelaget, Steinsetbygde.
(9 km) Bergsbakken skole
ble tatt i bruk i 1951. Småskole fra 1965, barnehage fra 1978.
(10 km) Steinsetfjorden
som vi nå kan se, ligger på 689 meter over havet, og er vel 5 kilometer lang.
(10,2km) Hagaset
To garder på øversiden av vegen. Bomveg over til Smiugardsbygde. Ovenfor Hagaset ligger fjelltoppen Goaren, med en gammel varde.
(11 km) Carl Bachér eftf.
Dagligvareforretning. Butikkdrift fra 1934.
(11 km) Valdres Høyfjellshotell
Startet under navnet Valdres Høyfjellstue i 1963.
(12 km) Røyslund
er det nørdste gardsbruket i Etnedalen. Her kommer elva Skrinda inn i Steinsetfjorden.
Skrindefeten
er en gammel danseplass ved nordenden av Steinsetfjorden. Vegen krysser nå grensa med Nord – Aurdal. – Vi takker for følget, ønsker dere vel møtt tilbake en annen gang.